start med deg selv





Alle mennesker i verden kommer til å få hjertet sitt knust av en person som betyr mye for dem hvertfall en gang iløpet av livet. Mange av disse menneskene av en de tror og håper de kommer til å være sammen med for resten av livet, ofte fordi man er naiv og for ung til å forstå (inkludert meg selv). Jeg møtte en person jeg ble veldig glad i i januar og for første gang var dette noen som brydde seg om meg, noe jeg aldri hadde trodd kom til å skje. Da vi møttes søkte jeg trøst i han fordi tiden rundt var ikke lett for meg. Jeg hatet meg selv, mildt sagt. Jeg drev med selvskading, hadde det ikke greit på skolen og følte meg utrolig utstøtt og i veien uansett hva jeg gjorde eller hvem jeg var sammen med. 

Vi ble sammen, og jeg kunne fortelle alt til han. Selvfølgelig spurte han nervøst om armen min, og jeg visste allerede da at dette kom til å bli vanskelig for han. Akkurat da trengte jeg han mest av alt, trodde jeg. At han kom inn i livet mitt for å gjøre alt bedre. skulle alt bli bedre. Joda, det varte selvfølgelig en stund. Jeg sluttet å snakke med venninnene mine og ville bare være sammen med han. Han visste alt, og jeg trengte ingen andre i livet mitt. Utrolig dum tanke av meg.

Jeg forsto ikke hvor mye dette var med på å ødelegge forholdet vårt. Jeg klarte ikke å gå en dag uten å snakke med han, ikke en natt uten å sove sammen med han og selv når har var ute hele natta kunne jeg ligge våken å vente på han. Jeg lå våken til klokken 4, 5 og en gang lå jeg oppe til 7 fordi jeg ikke fikk til å sove uten å vite at han lå ved siden av meg. Jeg var mildt sagt avhengig av han, livredd for å havne der jeg var noen måneder tidligere, alene. 

Så kom den dagen han ikke ville mer. Eller, han klarte ikke mer. Og det var veldig av/på i de siste ukene før han flyttet fra byen. Han skulle være borte i 9 måneder, og vi var forberedt på et avstandsforhold på forhånd. Men jeg hadde klart å ødelegge alt innen da. Han fortalte meg at vi skulle se hvordan ting kom til å gå i mai, for da flytter han hjem igjen. Men da han dro forsikret han meg om at ting var helt over til da. Noe jeg i ettertid har skjønt at han kun sa "til da" for å få meg til å være stille. 

I ettertid har jeg da også skjønt at jeg har vært problemet. Han var gleden min, han var den som fortalte meg hvor glad han var i meg når jeg hadde en dårlig dag. Jeg trodde han ga meg selvtillit, men det vet jeg nå at det kun er jeg som kan. Og jeg har aldri vært mer glad i meg selv som jeg er akkurat nå. 

Selv om jeg har mine feil, jeg som alle andre, så føler jeg meg pen, smart og glad uten at noen må fortelle meg dette. Fordi jeg vet det. Hvorfor skulle han ellers ha ville hatt meg da jeg møtte han i januar? Selvfølgelig ble ting annerledes da vi var sammen hver eneste dag i 4 måneder. Og jeg er veldig bitter på at jeg ødela alt mellom oss, men nå vet jeg at jeg har det som trengs for å la noen være glad i meg uten å føle meg usikker.

Hva som skjer i fremtiden er det ingen som vet, men det gjør ingenting heller. Helt ærlig så trenger jeg ingen andre enn meg selv for å føle meg bra. Jeg trives alene og klarer å gjøre ting med verdens beste venninner, klasse og familie uten å være sammen med en gutt. Dette skulle jeg ha gjort for lenge siden, jeg skulle lært å være glad i meg selv før jeg møtte han. Kanskje han ser hvordan ting er nå, eller kanskje en annen gutt i fremtiden ser hvordan ting er. Akkurat er jeg uansett fornøyd med å være alene, og alle mennesker burde ta seg god tid alene for å være glad i seg selv før noen andre blir det. Det er utrolig vanskelig å være glad i en person som ikke er glad i seg selv.

Og som hver annet normalt menneske også ville hatt, så hadde jeg først en trist prosess. Men da fant jeg ut at det ble for dumt å ligge å grine over noe som kun jeg selv kunne gjøre noe med. Så jeg kom meg opp og gjorde ting, ble kjent med masse nye folk, begynte på drømmelinja mi og lærte meg å fokusere på positive ting. (Og kanskje ikke alltid tenke så mye over ting før de skjer, haha). 

Kall meg gjerne oppmerksomhetssyk og snakk dritt om meg bak ryggen min, men jeg bryr meg ikke. Jeg skriver ikke dette for meg selv, men bland annet til alle småjenter som legger ut bilder som står "love yourself first" og lignende på sosiale medier, dere må også huske å gjøre det, for det er så utrolig viktig. Jeg skulle bare ønske jeg visste alt dette før jeg møtte han.



Jeg kommer til å ta en liten pause fra bloggen, for jeg har en travel hverdag med masse latter med herlige folk ♥ Takk alle som gjør livet mitt fint! (blandt annet de overfor ++).

Les mer i arkivet » Januar 2016 » September 2015 » August 2015
hits